hits

Fire for livet

Jeg liker vri p ordtak og uttrykk. I dag er det "fem om dagen" som blir til "fire for livet". Det heter seg at fem om dagen er sunt nr det gjelder grnnsaker og frukt. Mine "fire for livet" er kanskje enda sunnere og bedre for helsa.

Inspirasjonen kom p #psyktnormal - Modum Badkonferansen for ikke s lenge siden. Det var mange bra forelesere der og jeg lrte mye. Hvem som sa akkurat det jeg husker best, er jeg dessverre ikke sikker p. Jeg hper at den som sa det tilgir meg for ikke bli sitert med navn - og langtfra ordrett.

Det som ble sagt handlet om hva som gir god psykisk helse.

Jeg kan rpe at det var ikke et vakkert eller perfekt ytre som var svaret. Det var ikke prestasjoner. Heller ikke ble det snakket om fine titler som spesielt psykisk helsebringende.

Det er klart at det er mye som har betydning for den psykiske helsa vr. Det jeg nevner n er selvsagt ikke uttmmende. Men jeg synes likevel de punktene som ble nevnt ga mening.

Avgjrende for god psykisk helse er:

gjre nye erfaringer

hjelpe andre

ha gode relasjoner til andre mennesker

kjenne tilhrighet 

Jeg har tenkt  og skrevet litt om hva det er som er helsebringende ved det som er listet opp her. Det jeg har skrevet om str helt for min egen regning.

gjre seg nye erfaringer kan settes i sammenheng med flere ting. For det frste vil de fleste mennesker trives best i livene sine dersom de har meningsfulle aktiviteter holde p med. I tillegg vil det takle nye situasjoner bidra til kt mestringsopplevelse. Det trenger ikke vre snakk om store ting. Sm utfordringer i hverdagen er ogs bra.

hjelpe andre kan gi en opplevelse av vre betydningsfull. De fleste mennesker synes det er godt f vre til nytte for noen og f lov til gjre en forskjell. Frivillige organisasjoner tilbyr arena hvor det hjelpe andre er satt i system. I Norge har vi mye frivillighet. Det kan vre bra for helsa for den som gir hjelp og til nytte for dem som fr hjelp.

Det er i mtet med andre mennesker vi blir mennesker. Helt fra fdselen av trenger spedbarn trygge og tilgjengelige omsorgspersoner for utvikle seg bde fysisk og psykisk. Gjennom tilknytning til noen andre enn seg selv, lrer barnet bde om seg selv og om verden. En trygg tilknytning til en omsorgsperson gjr barnet bedre i stand til mte verden og mestre sosiale sammenhenger. Nr vi mestrer, skaffer vi oss nye erfaringer og utvikler oss som relasjonelle individer. Svrt forenklet sagt.

Hver dag pvirker vi andre og pvirkes av andre mennesker omkring oss. Gjesping smitter, smil smitter, humr smitter. Gode venner og hyggelig arbeidsmilj gir oss bedre psykisk helse.

P den annen side: Vold og trusler avler frykt. Forhold som er bygget p utnyttelse og maktutvelse gir oss drligere psykisk helse.

Alt skjer i relasjoner, p godt og vondt.

hre til er et grunnleggende behov for oss mennesker. Det vre en del av et fellesskap har nok vrt alltid vrt lurt. I riktig gamle dager var sjansen for overleve strre hvis man var del av en gruppe. Det viser seg at det kanskje er like viktig hre til i dag som tidligere, selv om forklaringene kanskje er litt annerledes n. I boken  "Social. Why our brains are wired to connect" av den amerikanske professoren Matthew D. Lieberman, skriver han at vi mennesker er innrettet snn nevrobiologisk sett at vi trenger andre, og at ensomhet og det miste noen gjr vondt - ordentlig vondt. Han har skannet hjernene til folk som det vondt p den mten, og ser at hjernen oppfrer seg p samme mte som nr du brekker en arm.

Ensomhet gjr vondt.  Ikke i billedlig betydning, men faktisk rett og slett vondt.

Vi er innrettet for leve i relasjoner til andre mennesker og til vre knyttet til hverandre.

Med fare for overforenkle kompliserte fenomener, synes jeg vi at vi har ganske mye kunnskap om hva som er bra for folk - for oss.

N gjelder det bare omsette teori til praksis.

Gjr ting du ikke har gjort fr.

Gjr noe for andre.

Ta vare p menneskene rundt deg.

Vr en som inkluderer slik at vi kan skape fellesskap det er godt tilhre.

 

 

Lykke til!

Til en femtenring

Kjre femtenring som svarte p sprsmlet "Hva br mediene skrive mer om" p baksiden av Aftenposten i dag. Du svarte at du nsker deg mer stoff om psykisk helse, at mange unge har drlig selvtillit og at bde jenter og gutter kjenner kroppspress.

Jeg vet ikke om jeg er "mediene" akkurat, men jeg er en voksen som har ftt en kanal jeg kan bruke til snakke om ting jeg er opptatt av. Det er ingenting jeg er mer opptatt av enn hvordan barn og unge har det. Derfor tar jeg meg den frihet flge oppfordringen din. I dag vil jeg skrive litt om psykisk helse og prestasjonspress.

Du stod fram med fullt navn i Aftenposten i dag, men jeg skriver ikke navnet ditt her - i tilfelle du synes det er ubehagelig. Dessuten tror jeg at det er veldig mange ungdommer som har liknende tanker som deg, s dette blogginnlegget kan gjerne vre til dere alle sammen.

Det er mange ungdommer som har psykiske helseplager idagens samfunn. Den siste Ungdataunderskelsen viste at forekomsten fremdeles er stigende.  Det er forferdelig. Det som ogs er ille, er at det er ingen som helt vet hvorfor det er snn. Helsevesenet vet ikke hvorfor, politikerne vet ikke hvorfor og foreldrene vet ikke hvorfor. Kanskje vet ikke dere heller helt hvorfor det er blitt snn.

Vi trenger forskning.

Men mens forskerne skal finne ut av rsakene til at mange av dere har det vondt snn at vi kan forske videre p hva vi skal gjre for forandre p det, gr mange av dere omkring og har det ugreit. Noen har det direkte flt. Noen blir syke av ha det flt over tid.

Jeg har ikke forsket p psykisk helse hos barn og unge, s det jeg skriver her blir mine egne tanker. Jeg har snakket med mange voksne og mange ungdommer om hva jeg tror og tenker, s jeg vet at jeg ikke er helt alene om tenke det jeg tenker.

Jeg tror dere som er dagens ungdommer har vendt ungdomsopprret innover.

Dere som er unge i dag er flinke, greie og ordentlige. Dere gjr lekser, trener og nsker ta utdanning. Foreldrene deres er stort sett helt ok, og kjrer dere til trening og sitter i FAU. Dere protesterer lite, er engasjerte og tar ansvar.

 Nr smalt du sist igjen en dr? Nr ga du blaffen i karakteren p en prve p skolen? Nr tok du hull i ret uten lov og stakk sikkerhetsnler i det snn at det kom betennelse i hullet og du mtte kjpe pyrisept i midttimen? (Jeg mener ikke at det er en god id gjre akkurat det, alts, men jeg lurer p hvor du gjorde av ungdomsopprrer ditt?)

 Jeg lurer p om du har plass til protestere og til gjre feil? Jeg lurer p om du presser ungdomsopprrer ditt til en liten svart klump som legger seg som en smerte i magen eller som en angst i brystet eller som et lokk p livsgleden?

Jeg tror at nr voksne med de beste intensjoner sier til deg fra du er to r gammel at du kan bli hva du vil og at du har alle muligheter s er du ndt til tro at det er sant. Nr du da finner ut at det kanskje ikke er mulig likevel, s blir det deg selv du m skylde p, da, for du har jo hatt alle muligheter.

Da tenker du kanskje at det er du som ikke er bra nok, og at hvis du bare hadde arbeidet litt hardere, s hadde du klart alt. Kanskje tar du deg sammen og jobber ekstra hardt og tar kontroll over tilvrelsen med mat eller barberblader?

 Kanskje trener foreldrene dine fire ganger i uka, og moren din baker rundstykker uten gluten, uten laktose og uten sukker med hyre hnd mens hun lfter vekter med venstre. Kanskje har faren din sixpack og en stilling i nringslivet. Kanskje har du aldri sett foreldrene dine sitte med beina p bordet og spise potetgull.

Hvordan skal du lre slappe av da?

Nr foreldrene dine legger ut bilder p Facebook av alle de spennende ferieturene dere har vrt p, alle treningsturene som er gjennomfrt og alle vinflaskene som er delt med gode venner, hvordan skal du lre at det er helt normalt ha det kjipt, at de aller fleste har noe de sliter med, og at noen voksne liker best sitte hjemme foran tv`en i joggebukse og har et helt greit liv likevel.

Nr for eksempel Budstikka, lokalavisa i Asker og Brum hver vr har forsideoppslag om den eleven som hadde flest 6`ere eller A`er da hun (eller han) gikk ut av av skolen, hvordan skal du lre at det er viktigere vre en god venn enn ha gode karakterer da? Nr ingen skoler har som kvalitetsml at alle elever har kommet seg gjennom skolen i live, hvordan skal du lre at hvem du er er viktigere enn hva du skal bli nr du blir voksen?

 

God psykisk helse handler ikke om ha gode karakterer, men ha gode opplevelser av mestre hverdagen.

God psykisk helse handler ikke om vre tynn, men om trives i egen kropp.

God psykisk helse handler ikke om prestasjoner, men om vre tilstede i eget liv.

God psykisk helse handler ikke om se bra ut p Instagram, men om ha minst n god venn som liker deg som den du er.

God psykisk helse handler ikke om bestige topper eller lpe fortest, men om glede seg over at kroppen virker i mtet med naturen.

God psykisk helse handler ikke om ikke kjenne vanskelige og vonde flelser eller ha det slitsomt iblant, men om finne ut at det gr an leve et godt liv med godt og vondt i ujevn blanding.

Det er vi voksne som har ansvaret.

Vi m bli bedre rollemodeller for dere.

Det handler ikke om hva vi sier, men hva vi gjr.

Vi m vise dere at det er greit gjre feil, at det er greit slappe av iblant, at det er greit bruke tid p finne ut hvem man er og hva man vil, at vi alle er forskjellige og at man ikke m ha ml for alt.

Vi m vise at det er greit bare vre. Og at det er fint vre seg selv.

For vre troverdige m vi voksne ve p like oss selv med vre bilringer og rynker. Vi m mene det vi sier og gjr.

Vi m vise dere at god psykisk helse ikke er ha et slags perfekt og smertefritt liv, men at god psykisk helse er forst seg spass p seg selv at man ikke blir overveldet av alle tankene og flelsene som kan dukke opp. Kanskje kan vi vre gode samtalepartnere for dere p veien mens dere finner ut av ting.

Livet er ikke en konkurranse. (Hadde det vrt det, ville jeg uansett satset p at det var en lagidrett.)

Du er god nok som du er, kjre ungdom!

(Bilder er av strikkede baller som symboliserer ulike ingredienser i livet)

 

Memento mori

Jeg har vrt i to bisettelser i sommer. Jeg har vrt i mange tidligere.  vre i bisettelser fr meg til tenke mye.

Det blir ofte sagt mange gode ord i bisettelser og i minnesamvr.  

 

Etter ha vrt tilstede ved slike anledninger tenker jeg mye p min egen dd.

Jeg vet at jeg skal d, men ikke nr. Snn er det for de fleste av oss. Mennesker som er alvorlig syke vet kanskje litt mer om nr dden nrmer seg enn andre.  Men stort sett er liv og dd utenfor vr kontroll. Snn er det.

 

Jeg tenker mye p hva familie, venner og bekjente kommer til si i min bisettelse. Ikke fordi jeg tenker at det er s viktig at det skal sies s mange fine ord for de fine ordenes skyld, men fordi det som sies i bisettelsen min vil si noe om hva slags menneske jeg har vrt  - hva slags menneske jeg er n mens jeg lever.

 

Det som har sltt meg s sterkt i sommer er at ettersom jeg faktisk er i den heldige situasjonen at jeg er i live, har jeg fremdeles muligheten til velge hva slags menneske jeg vil vre. Jeg kan velge hva jeg vil bruke livet mitt p.

 

Hva er det som blir fortalt i begravelser? Det blir gjerne fortalt litt livshistorie, men mest av alt blir det snakket om hva den som er dd har betydd for dem som er igjen.

 

Han var en god venn.

Hun stilte alltid opp.

Han var s raus.

Hun hadde alltid et smil til overs.

Han hadde et brennende engasjement.

Hun var s snill.

Slike ting er det som fortelles. Gjerne ispedd sm hyggelige anekdoter og morsomheter.

Det er fint hre p.

I en samtale jeg hadde med kollega Kari Mogstad da hun drev research for sin bok "Kroppsklemma" som kom ut i vr, nevnte jeg en bok som jeg ikke er spesielt glad i tittelen p - "12 r yngre p 12 uker."  Som et alternativ kom jeg opp med iden om at noen burde skrive en bok med tittelen "12 r eldre p 12 r". Det var ment som en spk der og da, men jeg kom p det igjen da det viste seg at Kari Mogstad faktisk siterte meg p akkurat dette utsagnet i boka si.

Jo mer jeg tenker p det, desto sikrere har jeg blitt p at dette utsagnet faktisk inneholder noe viktig.  

 

Tolv r eldre p tolv r.

Skal man klare det, m man leve i takt med seg selv. Man m akseptere det bli eldre som en naturlig prosess, ikke en prosess som som skal bekjempes med alle midler. 

Bruker man for mye tid og krefter p forskene p se yngre ut ved hjelp av beinhard trening, strenge kostholdregimer eller plastikkirurgi, risikerer man etter min mening miste tid.

Den tiden det tar gjennomfre alle disse tiltakene fr man nemlig ikke igjen. Vi har alle de samme timene i dgnet og dagene i ret. Er det mulig at all selvforbedringen tar tid fra ting som er viktigere?

De som trener fordi de liker det, og de som lager brokkolipurr fra bunnen av hver dag fordi de elsker lage mat og synes brokkoli er godt, skal selvflgelig fortsette med det - og vre tilstede i muskelbruken, svettingen og de gode opplevelserne Men da br det vre fordi disse ingrediensene i hverdagen er meningsfulle, berikende og gjr livet verdt leve. Eller fordi passe doser av riktig kosthold og bevegelse gjr at den fysisk aldringen skjer i takt med rene som gr. Kanskje ogs for forebygge livsstilssykdommer eller en genetisk arv for hjertesykdom eller kreft. Men da handler ogs trening og kosthold om leve i takt med seg selv.

 

Min plan for de neste tolv rene er hpe bli 60, bde utenp og inni.  Og forske leve livet mitt som en god venn, et engasjert menneske og en som fr lov til bety noe for andre.

 

Memento mori betyr "husk du skal d".

Uttrykket stammer fra det gamle Rom. Nr en krigsherre vendte hjem etter en seier, ble han ofte feiret med et triumftog. Bak han p vognen stod en slave som hadde to oppgaver. Den ene oppgaven var  holde en seierskrans av laurbr over hodet hans for re seieren. Den andre oppgaven var hviske sin herre i ret ordene "memento mori".

 

Bytt ut valgflesk med skolemat

I Norge lever vi i verdens lykkeligste land. Vi har hy levestandard, hy forventet levealder og i stor utstrekning gratis skole og utdanning. Samfunnet er bygget p demokratiske prinsipper. Helsehjelp er lett tilgjengelig for den som blir syk, og NAV fr nesten halve statsbudsjettet. For nevne noe.

Selv om vi sammenliknet med mange andre land og samfunn har lite klage p, betyr ikke det at vi skal lene oss tilbake og vre selvtilfredse med dagens tilstand.

Som jeg har skrevet her p bloggen tidligere, er det mange barn og unge som ikke har det s bra. Barn og unges oppvekst er prisgitt de voksne, bde foreldrene sine, men ogs de voksne som tar avgjrelse i samfunnet. 

Mange barn i Norge vokser opp i familier med svrt drlig konomi. Det finnes fattige familier ogs her i vrt land. Det hjelper lite at barna lrer i mat og helse p skolen at variert kosthold er viktig dersom omsorgspersonene ikke har rd til kjpe ndvendige rvarer eller tid til lage maten. I familier som lever i krise p grunn av drlig konomi, alvorlig sykdom, vold eller rus har neppe hjemmelagd brokkolipurr s hyt p pioriteringslista. Noe som er svrt forstelig.

Folkehelseinstituttets rapport for noen r tilbake om fedme blant norske ungdommer viste at mdres utdanningsniv var den faktoren som hadde strst betydning for vekt hos barn og unge. Kunnskap om ernring er ndvendig for gi barn det de trenger. Hvis du har drlig rd og manglende kunnskap om ernring er det lett forst at en cheeseburger fra MacDonalds til ti kroner framstr som et godt lunsjalternativ.

Vi kan selvsagt klage p mdrene og be dem skjerpe seg, men vi kan ogs tenke oss at foreldre gjr s godt de kan, og at vi som samfunn kan bidra litt mer.

Satt p spissen er det alts slik at barn risikerer f forhyet risiko for livsstilssykdommer p grunn av foreldrenes livssituasjon.

Det er mye som tyder p at bde nringsrik og sammensatt frokost og lunsj i tillegg til vre bra for helsa er bra og ndvendig for konsentrasjon og lring. Og omvendt ? at mat som er fett- og sukkerrik ikke gir barn det ndvendige grunnlaget for ha utbytte av en dag p skolen.

I tillegg til drligere helse, fr ogs barn fra familier med lav inntekt og lav utdanning drligere utbytte av skolen.

Det er slik onde sirkler oppstr.

I tillegg har jeg hrt om enda et bekymringsfullt fenomen som kanskje kan sies vre knyttet opp mot et prestasjonssamfunn hvor vellykkethet sees p som viktig.

Familier med travle dager kan streve med f dagene til g opp. Kanskje matpakkene ikke blir s spennende. Kanskje blir det en brdskive med leverpostei og en med ost. Helt grei mat, men ikke s spennende vise fram i klasser hvor halvparten har etasjebokser med salat og kylling og ferske bnnspirer som au pairen har laget. Noen barn og unge kaster matpakka p vei til skolen fordi det er bedre g sulten enn mte himlende blikk fog i verste fall mobbing fra medelever.

Vi kan gjerne si at det er hplst at det er slik, og at barn burde sette pris p den maten de fr med seg hjemmefra, men det er ikke sikkert det hjelper med moralisering.

Jeg har til gode hre en politiker si at mat er uviktig og at barn gjerne kan g sultne p skolen. Ingen vil jo si det. Forhpentligvis er det heller ingen som mener det.

Men hvorfor i all verden er det ikke mulig f en politikk som prioriterer det enkle og i folkehelsesammenheng billige tiltaket skolematordning?

 

I Sverige har de hatt det i revis.

I noen kommuner i Norge stiller Sanitetskvinnene med matservering p skolen.

Det er gjennomfrt prosjekter p ulike skoler i Norge med godt resultat.

Det kan se ut som det rett og slett er bra for barn f sunn mat hver dag p skolen. Er man mett p sunn mat, er heller ikke behovet s stort for fylle p med brus og godteri.

Helsa blir bedre. Lringsutbyttet blir bedre.

 

Skal vi stoppe at uhelse gr i arv, og at sosiale forskjeller opprettholdes m vi bidra.

Onde sirkler m brytes.

Barn m f s like muligheter som mulig. Ansvaret kan ikke ligge p enkeltforeldre alene. Samfunnet m bidra.

 

Sunn mat til alle barn hver dag er et godt sted starte.

 

Min stemme ved Stortingsvalget til hsten gr til det partiet som lover p tro og re innfre gratis skolemltider til alle barn i grunnskolen i Norge.




 

 

 

 

 

 

Til barnets beste?

De siste fem rene har jeg arbeidet mye med barn som er prrende.

Nr det skjer noe med foreldre, pvirker det barna. Foreldre kan bli syke, eller de kan bli utsatt for en ulykke for eksempel. Eller de kan drikke for mye eller for ofte. Noen foreldre gjr kriminelle handlinger og havner i fengsel. Alt pvirker familien og barna. Ganske mange barn opplever ogs hvert r at foreldrene deres av ulike rsaker ikke vl fortsette vre foreldre sammen lenger, men hver for seg. "Samlivsbrudd" kalles det. "Familiebrudd" burde de kanskje hete, for det er ikke bare de to som lever sammen som opplever bruddet.

De fleste familier finner gode lsninger p utfordrende situasjoner. Mange foreldre snakker heldigvis godt bde med hverandre og med barna sine.

I helseveneset har det ogs vrt snn siden 2010 at helsepersonell som behandler en syk voksen skal finne ut om den syke har omsorg for barn under atten r. Hvis den syke voksne har barn, skal helsevesenet finne ut om barnet har en god omsorgssituasjon nr forelderen er syk samt passe p at barnet fr informasjon om sykdommen og behandlingen.  Myndighetene har opprettet en egen organisasjon som skal hjelpe og sttte helseforetakene og kommunene i arbeidet med se, hre og inkludere barn som er prrende. www.barnsbeste.no er nettstedet deres.

Det finnes ogs personer som arbeider for at barn med foreldre i fengsel skal f informasjon og involveres p en god mte i den nye og uvante situasjonen. Noen fengsler driver slikt arbeid selv, samt at det finnes en organisasjon som heter For fangers prrende som jobber utrettelig for at barn som har foreldre i fengsel skal tas godt vare p. Informasjon om dem finner du p www.ffp.no

Barn som vokser opp med foreldre som misbruker rusmidler kan ha det strevsomt p mange mter. Noen med slik egenerfaring har startet BAR ? barn av rusmisbrukere, en organisasjon som arbeider for at barn skal sees, hres og tas p alvor, og at barn som lever i slike familier skal ha noen snakke med. Jeg er s heldig f sitte i styret i BAR. Hvis noen som leser dette skulle ha lyst eller behov for kontakt med dem, finnes de p www.barweb.no

Nr det gjelder de familiene som har det strevsomt, er det mulig f sttte bde p familievernkontor og hos barnevernet dersom det skulle bli vanskelig finne ut av ting. Barnas stasjon www.barnasstasjon.no kan vre et fint sted ske hjelp, sttte og fellesskap i en vanskelig situasjon.

Jeg er glad for at det finnes mange som vil sttte familier og barn. Jeg vil ogs nevne at alle barn eller alle som er bekymret for barn kan ringe Barn og unges alarmtelefon p 116 111 hvis de trenger noen snakke med.

Men til tross for alt det gode arbeidet som gjres, er jeg bekymret.

Akkurat n er det en gruppe barn jeg er spesielt bekymret for. Det er de barna som opplever familiebrudd hvor foreldrene ikke klarer finne ut av hvor barna skal bo ved snakke sammen. Noen klarer det ved f hjelp til mekling. Men andre klarer ikke bli enige da heller. Domstolene m da ta inn saken til behandling og forske bidra til finne en lsning. Det m vre slitsomt vre barn i en snn situasjon. Etter det jeg har lest, er det ikke avgjrende akkurat hvordan tiden mellom foreldrene fordeles nr det gjelder hvordan barnet har det, men samarbeidet mellom foreldrene m helst vre bra. Jeg kan ikke nok om disse tingene til komme med noen skrsikre pstander her, men synes ha lest en del som sier noe i den retningen.

Uansett - den gruppen barn som jeg er alvorlig bekymret for en en undergruppe av denne gruppen igjen. Jeg har nemlig lrt noe nytt de siste ukene om lovverket som er ment beskytte barn.

Jeg m forklare noe juridiske begreper frst: Bostedsforelder er den forelderen som barnet har fast bosted hos. Samvrsforelder er den forelderen barnet ikke har fast bosted hos, men som barnet er hos innimellom - ofte eller sjelden.

Etter en barnefordelingssak i retten eller etter annen avtale kan foreldrene ha slike roller i omsorgen for barnet sitt. Det kan fungere bra. Men s kan det dukke opp noen utfordringer i noen tilfeller.

La oss si at et barn bor hos bostedsforelder og er annenhver helg og hver onsdag hos samvrsforelder. Foreldrene har gtt fra hverandre fordi den ene slo den andre. Men det er det ingen som vet, for det er ganske flt mtte innrmme at man har valgt er partner som viser seg vre voldelig. Det vil si, politiet vet det, for den ene forelderen anmeldte den andre til politiet for vold. Det er opprettet straffesak.

Plutselig en dag  kommer barnet hjem etter besk hos samvrforelder og forteller at barnet ogs har blitt sltt. Det skjer dessverre av og til. Barnet er veldig lei seg og vil ikke p besk til samvrsforelder igjen. Bostedsforelder ringer barnevernet og ber om hjelp.

Barnevernet sier selvflgelig at det er forferdelig at barnet er blitt sltt, og oppfordrer bostedsforelder til ikke sende barnet sitt til et sted hvor det blir sltt. S bostedsforelder gjr ikke det. Men da blir samvrsforelder sint og klager p at bostedsforelder nekter samvr. Det blir bter av snt. I tillegg blir samvrsforelder s sint at samvrsforelder sker om bli bostedsforelder.

Dermed sitter bostedsforelder i klemma. Barnevernet kan frata bostedsforelder omsorgen for barnet etter barnevernloven hvis bostedsforelder sender barnet til et sted hvor det blir utsatt for vold. Det vil vre en form for omsorgssvikt. Barnevernet har ikke myndighet til gripe inn i barnefordeling eller overfor samvrsforeldre.

Men hvis bostedsforelder nekter sende barnet sitt til den voldelige samvrsforelderen blir det bter og etter hvert ny rettssak etter barneloven.

Samtidig som samvrforelder etterforskes etter straffeloven.

Med forbehold om at jeg har forsttt det rett.

Midt oppi denne kompliserte rettssituasjonen sitter det er barn som er redd for bli sltt og en forelder som er redd for gjre feil.

Vold er alvorlig. Det er skadelig bde for kropp og sinn blir utsatt for vold, spesielt fra en voksen man burde kunne stole p og vre trygg hos. 

 

Vi har FNs barnekonvensjon artikkel 3 som sier at alle avgjrelser tatt av offentlige myndigheter skal vre til barnets beste. Det er ikke til barnets beste at straffeloven, barneloven og barnevernloven ikke kan sees p samtidig, eller at offentlige myndigheter ikke kan samarbeide p tvers av vesener.

Jeg hper at vi tar barnets beste p alvor framover. Min mening er at barn br f egne rettigheter i mye strre grad enn de har idag.

Barn og unges oppvekstvilkr er det viktigste av alt.



 

 

 

 

 

 

 

 

Twittertrer

Det virker kanskje veldig merkelig at en som skriver p en offentlig blogg skal skrive om nettopp belastningen av synlighet i sosiale medier. Eller kanskje er det snn at det er forskjell p sosial medier. Kanskje er det snn at det ikke gr an skrive om twitterutlst kvalme uten ha kjent den selv.

Jeg har hatt en Facebookprofil siden 2011. Ganske sen debut for min del, det vet jeg. Det er ganske hyggelig p Facebook. Det gr dessuten an velge sin egen mte vre der p. Jeg er der p en fagpersonlig mte. Jeg deler artikler og fagstoff som interesserer meg og forteller om jobbaktiviteter. Av og til kan jeg dele et bilde eller to. Hvis noen tagger meg kan jeg selv bestemme om jeg vil legge det til p min egen side. Jeg opplever kommunikasjonen p Facebook som relativt sivilisert. Det gr an skrive langt eller kort, og det foregr det jeg vil kalle reelle diskusjoner. Det generelle inntrykket er ellers at folk stort sett vil hverandre vel.

I utforskningen av sosiale medier prvde jeg  en periode Path, men synes det ble masete skulle melde ifra om leggetid og oppvkning, s den profilen la jeg ned. P Google+ skjedde det s lite at den var heller ikke srlig interessant . LinkedInkonto hadde jeg i flere r. Der var det fredelig og fint, men nr man ikke er p utkikk etter jobb, opplevdes det som av begrenset nytteverdi vre synlig der. Instagram er lett og snilt - ihvertfall for folk i min alder. Folk deler fine bilder og gode opplevelser.

Men s er det alts Twitter.

Jeg pberoper meg ikke p noen mte en allmenngyldig erfaring fra Twitter. Det kan godt hende jeg er helt alene om ha opplevelsen av Twitter som en aggressiv arena hvor all vanlig hflighet, alle hensyn og alle spilleregler er fjernet. Selvflgelig foregr det mye fin informasjonsutveksling og deling ogs p Twitter. Det var derfor jeg opprettet konto og profil der. Jeg har til og med ftt gode venner gjennom mediet. Likevel er hovedinntrykket mitt ikke srlig opplftende.

Noe av forklaringen er sikkert at 140 tegn er en svrt begrensende faktor nr det gjelder gode formuleringer. Hflighetsfraser og p den ene og p den andre side-formuleringer er det rett og slett ikke plass til.

Den enkle tilgangen p anonyme profiler gjr det neppe bedre. Anonym twitterprofil er russedress, finnlandshette og stemmeforvrenger i ett. I ytringsfrihetens navn kan man lire av seg hva som helst, nr som helst, om hvem som helst.

Tagge andre kan man ogs. Hvem som helst kan alts nr som helst dra en annen person inn i en diskusjon om hva om helst. Det gr selvsagt an la vre svare. Da risikerer man  bli hengt ut i den offentlige gapestokken p grunn av det. Ellers kan man forske svare uten noen garanti for at personen i den andre enden har som nske forst eller vre i dialog. Det hender selvflgelig at det er oppriktig interesse som ligger bak i inndragning gjennom tagging, det er meget mulig. Men av og til kan det synes som det sitter mennesker og skanner Twitter med det forml  finne noe det gr an vre uenig i eller kritisere.

Jeg har bekjente som har hatt et nske om vre p Twitter for del i informasjonsutvekslingen, men som samtidig har nsket skjerme seg mot de argeste twitrerne. Det gr nemlig an blokkere andre fra flge eller tagge. Men man gjr selvsagt ikke det ustraffet. Da kan du bli "shamet", det vil si at den blokkerte - som du da ikke ser lenger nettopp p grunn av blokkeringen - kan henge ut din blokkering til spott og spe. Denne mekanismen blir en catch 22. Hvis du ikke blokkerer en du ikke nsker ha kontakt med, m du finne deg i kritikk og tagging og forholde deg til den. Hvis du blokkerer m du tle bli hengt ut.

Da jeg begynte bli kvalm og f pulskning hver gang det dukket opp et rdt varsel p Twitterikonet p telefonen, fant jeg ut at det er ikke verdt det.

Ja, jeg mister kontakten med en del artige og interessant folk, og gr kanskje glipp av en artikkel som kunne ha gitt meg kt kunnskap om et tema jeg er interessert i. Men jeg kjenner en sterk frihetsflelse over slippe bevitne s mye aggressivitet og skittkastning.

Jeg er sikkert bde tynnhudet og nrtagende. "Ikke bry deg," sier velmenende bekjente. Men hvis jeg slutter bry meg om hva andre synes, er jeg ikke sikker p om jeg fortsetter vre meg lenger. Av og til kan jeg ogs bli bekymret for politikere og engasjerte mennesker som utsettes for kritikk og hets igjen og igjen. Hvis de er s tykkhudede at de ikke bryr seg - er det bra? Og hvis de tar seg nr av kritikken er vel ikke det s bra for den psykisk helse p sikt heller?

Jeg diskuterer gjerne med folk. Uenighet kan vre spennende og utviklende. Meningsforskjeller er viktig, og det finnes f sannheter.

Jeg er helt sikkert fryktelig naiv som tror at det skal kunne g an  ha diskusjoner om saker uten at diskusjonene blir akkompagnert av usakligheter, negative personkarakteristikker og sarkasmer. Jeg har gitt opp tro at det kan skje p Twitter i hvert fall. S der er jeg ikke mer.

Naiv eller ikke -  jeg har faktisk til gode oppleve at noen blir et klokere og mer reflektert menneske av bli skjelt ut, hengt ut og devaluert.



 

Kjrlighet er ikke nok

Jeg vet ikke hvor mange amerikanske filmer som har en lykkelig slutt fordi det gr opp for hovedpersonene at de elsker hverandre. Det er mange. Og med en slik erkjennelse er utfordringene slutt og hindringene overvunnet.

"Kjrligheten overvinner alt", sies det, eller "strst av alt er kjrligheten".

I Harry Potterbkene framstilles Harrys gjentatte overlevelse av farlige situasjoner og evne til overvinne ondskap som et resultat av hans mors store kjrlighet til sin snn. Kjrlighet foklares alts som som en magisk kraft som er sterkere enn alt.

Det finnes mange definisjoner av hva kjrlighet er. Kjrlighet som en flelse er n, og kanskje den mest vanlige. Det er lett tenke p kjrlighet som en flelse som et menneske har for et annet.

Kjrlighet i betydningen flelse er etter min mening overvurdert. Flelser er flyktige. De kommer og gr. Flelser er nettopp flelser, og ikke til stole p. Flelser oppstr inni hodet og kroppen vr. Flelser kan gode, fle, slitsomme eller deilige. Men fle noe forandrer ingenting utenfor eget hode og egen kropp. Flelser gjr ingenting.

Flelsen kjrlighet kan vre god oppleve.  Den kan oppleves som en indre tilfredshet, som en varme i brystet eller som en berusende lykkeopplevelse.  Flelsen kan oppst ved se inn i  ynene p en nyfdt og etterlengtet baby eller nr to mennesker gir hverandre sitt ja med familie og venner tilstede. Men flelsen kjrlighet kan ogs kjennes som en smerte eller som en br som m bres. elske noen som har gjort noe galt er ikke enkelt.  vre mor til en snn i fengsel, eller elske noen som behandler deg drlig er vondt. Kjrlighet som ikke gjengjeldes er ogs smertefullt.

Men tilbake til den gode flelsen av kjrlighet: Nr de amerikanske filmene fr en lykkelig slutt fordi noen elsker hverandre, er det fordi det ligger en antakelse under at mennesker som elsker hverandre ogs vil gjre det som er ndvendig for at den andre skal ha det bra, eller nrmere bestemt at kjrlighet automatisk medfrer handling.

Snn er det etter min mening ikke. Det er langt ifra noen automatisk sammenheng mellom fle kjrlighet for noen inni seg og en lykkelig fortsettelse.

Et forhold til et annet menneske krever s uendelig mye mer enn en god flelse inni seg. kjenne kjrlighet til noen kan selvflgelig vre et godt utgangspunkt og en god motivasjon for gjre det som trengs for at en god relasjon kan utvikles.

Men det trengs handling.

Kjrlighet til et barn gir ikke gode oppvekstvilkr. Handling i form av aktiv tilstedevrelse, beinhard prioritering i hverdagen og alltid sette barnets behov foran sine egne m til. I tillegg trengs evnen til tilfre barnet ndvendig stimulering, beskyttelse og trygghet. Kjrlighet som flelse er i seg selv ikke nok.

fle det vi kan kalle romantisk kjrlighet for et annet menneske er heller ikke annet enn et potensiale for godt. For at relasjoner til andre skal vare, trengs store doser av vilje og forpliktelse. Begreper som plikt er ikke spesielt moderne. "Gjr det som er riktig for deg" sies det til venninner som strever. "Du fortjener ha det godt". Plikt er kjedelig, traust og tungt. Kjrlighet, forelskelse og gode flelser er mye morsommere snakke om.

Men skal kjrlighet bli en kraft regne med, m flelsen blandes og flges opp med forpliktelse og vilje.

Hverdager  i familielivet kan ikke bygges p lyst og glede alene. Eller flelser. Relasjoner kan kun overleve dersom gode flelser er godt  forankret i vilje og forpliktelse.

Men verken flelser, plikt eller vilje betyr noe som helst dersom ikke intensjonene etterflges av handling. Ord er en form for handlinger. Vil du at noen skal vite at du bryr deg om dem m du du si det. Enda sterkere enn ord er de fysiske handlingene.  Det behver ikke vre "grand gestures" som reise jorden rundt med en blomsterbukett. Kjrlighet i praksis kan vre de sm hverdagslige handlingene som du vet den du er glad i setter pris p.

Handlinger er kjrlighetens sprk.



 

 

 

Mtte beste mann vinne...?

For noen r siden ble det skrevet i en avis jeg leste at Norges nasjonalord var ordet "dugnad". Begrunnelsen var omfanget av frivillig arbeid som arrangering av loppemarked, oppussing av barnehager, rydding i gata, besksvenner og foreldreinnsats i idrett og korps for nevne noe. Det m vel kunne g an si at dugnadsnden levde i beste velgende under krigen og i oppbyggingen av Norge etter krigen og i mange r etter det.

Kan hende begynner jeg bli gammel bde i kropp og sinn som tenker med glede p gamle dager, men akkurat nr det gjelder dugnadsnden, lurer jeg p om det ikke var litt bedre fr.  Det finnes selvsagt hederlige unntak. Jeg har spesielt lyst til nevne alle landets sanitetskvinner og Fransiskushjelpens Familiehjelperen. Det finnes fremdeles mange mennesker som gjr en innsats for andre p dugnad. Takk for det.

Men det fles likevel som avstanden til dugnadsarbeid og fellesskap er blitt veldig stor mange steder nr det selv innen barnefotball handler mer om den enkeltes utvikling for bli best mulig enn det handler om i fellesskap legge til rette for at talenter kan f utvikle seg i lek og lagspill med kamerater og venninner.

P Tv2.no kunne vi for noen dager siden lese beretninger om 13-rige forballspillere med personlig trener. Vi snakker ikke lenger om mdre og fedre som bruker ettermiddagene sammen med barna sine fordi det er viktig som forelder vre engasjert i egne barn og barn i nabolaget for at de skal ha det moro p fritida. Nei, det handler om foreldre som betaler et menneske for ha som jobb gjre deres barn best mulig i fotball. Det bygges ikke lagspill og vennskap. Tvert i mot er det private ambisjoner som prioriteres.

Nr enkeltforeldres ambisjonsniv p avkommets vegne nr et slikt niv, er det etter min mening ikke bra. For det frste er det slett ikke sikkert at det er bra for det ene barnet som da har skyhye forventninger leve opp til. For det andre er det ikke bra for nasjonen Norge hvis vil skal innskrenke grunnlaget for finne gode fotballspillere til den gruppen som har penger. Alle de andre barna settes p sidelinja allerede fr noen har rukket finne ut hvor talentene er.

"Eliteidrett" blir ikke lenger toppidrett, men idrett for den konomiske eliten.

Hvem er tjent med det?

Mange idretter er s dyre med tanke p utstyr at mange barn ikke kan tenke p drive med dem engang p grunn av konomi - slalom og langrenn koster titusener hver eneste r, men fotballen har vrt for alle som har lyst. Noen hundrelapper i baneavgift, ja, men pappa- og mammatrenere, en ball og interesse har holdt for de fleste - lenge.

Mange har vel ogs rett og slett hatt glede av spille fotball i ballbingen p skolen p kveldstid uten voksentilsyn.

Studier har dessuten vist at belnning av barnelek i neste omgang nedsetter gleden over leken. For tidlig styring av idrettslek gir bekymring for at barna blir tidlig lei. For tidlig topping av lag gjr at man mister "late bloomers".

Det er ingen som har bedt meg om rd, men jeg har en sterk trang til p komme med noen likevel:

1) La barna leke lengst mulig.

2) Lag ikke undvendige skiller mellom barn fra rike familier og barn fra mindre bemidlede familier. Skillene er store nok som de er.

Personlige trenere til 13-ringer gjr ikke ndvendigvis at beste mann vinner. Bare at fattigste mann taper.



 

Hva har du som jeg kan f?

Fordi utsagnet kommer fra en liten jente, er det lett trekke p smilebndet uansett om utsagnet oppfattes som sjarmerende freidig eller noks frekt. 

Hvis det var en voksen som hadde sagt noe liknende, ville det nok sannsynligvis blitt mottatt med heving av yenbryn eller utveksling av blikk med noen i forferdelsen over at noen kan si noe snt. Snt sier man bare ikke.  be om noe fra andre, eller som i dette tilfellet, nrmest direkte forlange noe, oppfattes vanligvisvis  som ganske uhrt.

Her er det noen som er ute eller berike seg p andres bekostning eller utnytte noen til egen vinning.

Kanskje er det det. Eller kanskje ikke.

utnytte andre eller berike seg p noens bekostning er ikke noe jeg vil anbefale. Jeg tror derimot at det nske seg noe fra andre, trenge noe fra noen eller be om noe fra andre ikke er s dumt. De fleste av oss gjr det alt for lite.

I vrt samfunn er det klare seg selv noe vi blir oppdratt til fra vi er ganske sm. Det er viktig st p egne ben, sier vi. Selvforsynthet sees p som et gode.  Det oppfattes som en styrke ikke trenge noen.

trenge noe fra andre oppfattes fort som et tegn p svakhet.

Min pstand er at det er helt motsatt.

Det innrmme at man ikke klarer seg alene eller det be om noe fra noen ? det er et uttrykk for styrke.

Det er p mange mter mer krevende trenge noe fra andre enn klare seg selv. Klarer man seg selv, har man full kontroll. pner man opp for trenge noen, stiller man seg i en posisjon hvor man er srbar. Det skal stor styrke til stille seg seg i en posisjon hvor man gir andre makt til avvise ? eller til gi. Responsen kan man ikke vite p forhnd.

Ved be om hjelp gjr man det samtidig lettere for andre be om hjelp.                                                                                                                                     Jeg mener faktisk at hvis du kjenner noen du vet trenger hjelp, men som er redd for be om det, kan du be den personen om en liten tjeneste frst. Det behver ikke vre noe stort, men ved vise at det er lov be om hjelp vil det vre lettere for den andre gjre det - etter frst ha ftt lov til vre hjelperen.

Der er stort sett godt vre nsket, godt vre en som andre kan trenge hjelp fra. De fleste mennesker vil gjerne bidra med det de kan hvis de blir spurt.

Ved trenge noe fra noen gir man ogs den andre muligheten til bli betydningsfull.

Jeg arbeider en del med mennesker i sykdom eller krise og deres prrende. Mitt klare rd er: be om hjelp. Men be gjerne s konkret som mulig. Hvis du har vondt i et ben, s spr naboen om hen kan klippe gresset for deg. Hvis naboen vet at du har det slitsomt, men ikke vet helt hva hen skal gjre, kan det vre fint f en konkret oppgave.

Andre ganger kan det vre rd man trenger, eller kompetanse man ikke har selv.

Jeg oppfordrer alle til ikke klare seg selv, og til trenge andre. Det er hver sin gang ha behov og det er hver sin gang vre i posisjon til dekke dem.

Det vil komme en tid hvor man trenger sttte og det vil komme et tid hvor man kan gi sttte. Min pstand er at vi fr et varmere samfunn hvis vi trenger hverandre.

trenge noen er modig. Ved be om noen fra noen gir man den andre makt til gjre godt eller gjre vondt. De fleste vil godt.

Trenger jeg deg, lar jeg deg bli en viktig person i livet mitt. Det er betydningsfullt f vre viktig i noens liv.

Da jeg var i India i januar i r tilbrakte jeg noen dager p et ashram. Det frste velsen i gruppen var hilse p hverandre og skape tilhrighet mellom medlemmene. Alle gikk rundt og sa navnet sitt til hverandre, med en tilfyelse som signaliserte at vi hrer sammen, vi mennesker:



- I belong to you

 

ta en for laget

 

Nordmannen som sa han ville ta med seg Trump p en de y for ta en for laget, er blitt bermt. Sprsmlet han ble stilt var selvsagt hypotetisk, s vi fr aldri vite om han ville gjennomfrt den uselviske handlingen i virkeligheten.

For kort tid siden var jeg i India. Der mtte jeg en ung kvinne som virkelig ofret seg for andre. Hun var kommet til det samme ashrammet som meg utenfor Bangalore. Mens jeg var der for rekreasjon og fri fra hverdagslivet,  var hun der med et sterkt nske og hp om finne veien videre i livet sitt i en vanskelig situasjon.

For fem r siden giftet hun seg. Ett r senere fikk hun og mannen hennes en liten gutt. I lpet av relativt kort tid viste det seg dessverre at ekteskapet ikke fungerte, og de skilte seg.

Etter indisk lov kunne den unge moren ha ftt omsorgsretten til gutten. I stedet valgte hun la faren f full omsorgsrett.

Hvorfor?

Den unge moren er selv foreldrels. Hun har ingen familie eller nettverk.

Hun har mistet jobben og har ingen sikker inntekt.

Mannen derimot har stor familie, med bde foreldre i live og ssken med familier. Han har en god jobb og konomisk stabilitet. Han har til og med etablert seg p nytt med en ny kvinne og vil etter all sannsynlighet f nye barn med henne.

Kvinnen har ingenting.

Eksmannen har alt. Og n har han ogs deres felles snn.

Hvorfor?

Det er nettopp fordi eksmannen har alt at kvinnen uten protester har latt han f full omsorg for snnen. Ved vre hos faren sin er snnen trygg. Hvis han var hos kvinnen og noe skjedde med henne, ville hans framtid vrt hyst usikker. Hvis noen skulle skje med faren, ville storfamilien tr til og overta ansvaret for gutten.   

Vissheten om at snnen er trygg er det viktigste for den unge kvinnen.

 

Den unge kvinnen sitter selv igjen uten noenting. At hjertet hennes verker og gjr livet nesten uutholdelig kan hun leve med nr hun vet at snnen har det han trenger.

Kjrligheten til snnen overskygger hennes egne nsker og behov.

Da hun fortalte meg historien rant trene i strie strmmer nedover kinnene hennes.

Historien gjorde sterkt inntrykk p meg. For oss i Norge er morens valg nrmest uforstelig. Noen ville sikkert stille sprsml ved hennes morskjrlighet og andre igjen ville argumentere for at snnen trenger sin mor. Det finnes ingen fasit p hva som er riktig i en slik situasjon, og det er uansett ikke poenget mitt i denne sammenhengen.

Det jeg vil fram til med det jeg skriver her, handler ikke verken om tilknytning eller om kulturforskjeller. Det som gjorde inntrykk p meg var denne unge kvinnens evne og vilje til sette en annens behov framfor sine egne s til de grader. Hun valgte det hun mente var best for snnen selv om det gikk ut over henne selv. Hun gjorde det hun gjorde uten f forsideoppslag i ukebladpressen. Hun tok et valg hun ikke fikk ros eller klapp p skulderen fra noen for.

Kontrasten mellom den unge morens uselviske handling og til det individrettede samfunnet vi er i ferd med f er stor. Mottoet "Fordi jeg fortjener det" gr igjen i reklamen. "Gjr det som er rett for deg," sier vi til venner som sliter med jobb eller p hjemmebane.

Jeg har hrt rykter om at studenter feilinformerer hverandre i kollokviegrupper i hp om at de andre skal gjre det drlig p eksamen og p den mten reduserer konkurransen.  

Individets rettigheter, individets utviklingsmuligheter og individets nsker er det som teller mest.

Hvor mange mennesker ville i virkeligheten tatt en for laget?

Ekte heltemot det er det du gjr for ett menneske i mrket nr ingen ser.  

 

 

 



 

 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen