hits

ta en for laget

 

Nordmannen som sa han ville ta med seg Trump p en de y for ta en for laget, er blitt bermt. Sprsmlet han ble stilt var selvsagt hypotetisk, s vi fr aldri vite om han ville gjennomfrt den uselviske handlingen i virkeligheten.

For kort tid siden var jeg i India. Der mtte jeg en ung kvinne som virkelig ofret seg for andre. Hun var kommet til det samme ashrammet som meg utenfor Bangalore. Mens jeg var der for rekreasjon og fri fra hverdagslivet,  var hun der med et sterkt nske og hp om finne veien videre i livet sitt i en vanskelig situasjon.

For fem r siden giftet hun seg. Ett r senere fikk hun og mannen hennes en liten gutt. I lpet av relativt kort tid viste det seg dessverre at ekteskapet ikke fungerte, og de skilte seg.

Etter indisk lov kunne den unge moren ha ftt omsorgsretten til gutten. I stedet valgte hun la faren f full omsorgsrett.

Hvorfor?

Den unge moren er selv foreldrels. Hun har ingen familie eller nettverk.

Hun har mistet jobben og har ingen sikker inntekt.

Mannen derimot har stor familie, med bde foreldre i live og ssken med familier. Han har en god jobb og konomisk stabilitet. Han har til og med etablert seg p nytt med en ny kvinne og vil etter all sannsynlighet f nye barn med henne.

Kvinnen har ingenting.

Eksmannen har alt. Og n har han ogs deres felles snn.

Hvorfor?

Det er nettopp fordi eksmannen har alt at kvinnen uten protester har latt han f full omsorg for snnen. Ved vre hos faren sin er snnen trygg. Hvis han var hos kvinnen og noe skjedde med henne, ville hans framtid vrt hyst usikker. Hvis noen skulle skje med faren, ville storfamilien tr til og overta ansvaret for gutten.   

Vissheten om at snnen er trygg er det viktigste for den unge kvinnen.

 

Den unge kvinnen sitter selv igjen uten noenting. At hjertet hennes verker og gjr livet nesten uutholdelig kan hun leve med nr hun vet at snnen har det han trenger.

Kjrligheten til snnen overskygger hennes egne nsker og behov.

Da hun fortalte meg historien rant trene i strie strmmer nedover kinnene hennes.

Historien gjorde sterkt inntrykk p meg. For oss i Norge er morens valg nrmest uforstelig. Noen ville sikkert stille sprsml ved hennes morskjrlighet og andre igjen ville argumentere for at snnen trenger sin mor. Det finnes ingen fasit p hva som er riktig i en slik situasjon, og det er uansett ikke poenget mitt i denne sammenhengen.

Det jeg vil fram til med det jeg skriver her, handler ikke verken om tilknytning eller om kulturforskjeller. Det som gjorde inntrykk p meg var denne unge kvinnens evne og vilje til sette en annens behov framfor sine egne s til de grader. Hun valgte det hun mente var best for snnen selv om det gikk ut over henne selv. Hun gjorde det hun gjorde uten f forsideoppslag i ukebladpressen. Hun tok et valg hun ikke fikk ros eller klapp p skulderen fra noen for.

Kontrasten mellom den unge morens uselviske handling og til det individrettede samfunnet vi er i ferd med f er stor. Mottoet "Fordi jeg fortjener det" gr igjen i reklamen. "Gjr det som er rett for deg," sier vi til venner som sliter med jobb eller p hjemmebane.

Jeg har hrt rykter om at studenter feilinformerer hverandre i kollokviegrupper i hp om at de andre skal gjre det drlig p eksamen og p den mten reduserer konkurransen.  

Individets rettigheter, individets utviklingsmuligheter og individets nsker er det som teller mest.

Hvor mange mennesker ville i virkeligheten tatt en for laget?

Ekte heltemot det er det du gjr for ett menneske i mrket nr ingen ser.  

 

 

 



 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar