Hva har du som jeg kan få?

Fordi utsagnet kommer fra en liten jente, er det lett å trekke på smilebåndet uansett om utsagnet oppfattes som sjarmerende freidig eller nokså frekt. 

Hvis det var en voksen som hadde sagt noe liknende, ville det nok sannsynligvis blitt mottatt med heving av øyenbryn eller utveksling av blikk med noen i forferdelsen over at noen kan si noe sånt. Sånt sier man bare ikke. Å be om noe fra andre, eller som i dette tilfellet, nærmest direkte forlange noe, oppfattes vanligvisvis  som ganske uhørt.

Her er det noen som er ute eller å berike seg på andres bekostning eller utnytte noen til egen vinning.

Kanskje er det det. Eller kanskje ikke.

Å utnytte andre eller berike seg på noens bekostning er ikke noe jeg vil anbefale. Jeg tror derimot at det å ønske seg noe fra andre, trenge noe fra noen eller be om noe fra andre ikke er så dumt. De fleste av oss gjør det alt for lite.

I vårt samfunn er det å klare seg selv noe vi blir oppdratt til fra vi er ganske små. Det er viktig å stå på egne ben, sier vi. Selvforsynthet sees på som et gode.  Det oppfattes som en styrke ikke å trenge noen.

Å trenge noe fra andre oppfattes fort som et tegn på svakhet.

Min påstand er at det er helt motsatt.

Det å innrømme at man ikke klarer seg alene eller det å be om noe fra noen ? det er et uttrykk for styrke.

Det er på mange måter mer krevende å trenge noe fra andre enn å klare seg selv. Klarer man seg selv, har man full kontroll. Åpner man opp for å trenge noen, stiller man seg i en posisjon hvor man er sårbar. Det skal stor styrke til å stille seg seg i en posisjon hvor man gir andre makt til å avvise ? eller til å gi. Responsen kan man ikke vite på forhånd.

Ved å be om hjelp gjør man det samtidig lettere for andre å be om hjelp.                                                                                                                                     Jeg mener faktisk at hvis du kjenner noen du vet trenger hjelp, men som er redd for å be om det, kan du be den personen om en liten tjeneste først. Det behøver ikke være noe stort, men ved å vise at det er lov å be om hjelp vil det være lettere for den andre å gjøre det - etter først ha fått lov til å være hjelperen.

Der er stort sett godt å være ønsket, godt å være en som andre kan trenge hjelp fra. De fleste mennesker vil gjerne bidra med det de kan hvis de blir spurt.

Ved å trenge noe fra noen gir man også den andre muligheten til å bli betydningsfull.

Jeg arbeider en del med mennesker i sykdom eller krise og deres pårørende. Mitt klare råd er: be om hjelp. Men be gjerne så konkret som mulig. Hvis du har vondt i et ben, så spør naboen om hen kan klippe gresset for deg. Hvis naboen vet at du har det slitsomt, men ikke vet helt hva hen skal gjøre, kan det være fint å få en konkret oppgave.

Andre ganger kan det være råd man trenger, eller kompetanse man ikke har selv.

Jeg oppfordrer alle til ikke å klare seg selv, og til å trenge andre. Det er hver sin gang å ha behov og det er hver sin gang å være i posisjon til å dekke dem.

Det vil komme en tid hvor man trenger støtte og det vil komme et tid hvor man kan gi støtte. Min påstand er at vi får et varmere samfunn hvis vi trenger hverandre.

Å trenge noen er modig. Ved å be om noen fra noen gir man den andre makt til å gjøre godt eller gjøre vondt. De fleste vil godt.

Trenger jeg deg, lar jeg deg bli en viktig person i livet mitt. Det er betydningsfullt å få være viktig i noens liv.

Da jeg var i India i januar i år tilbrakte jeg noen dager på et ashram. Det første øvelsen i gruppen var å hilse på hverandre og skape tilhørighet mellom medlemmene. Alle gikk rundt og sa navnet sitt til hverandre, med en tilføyelse som signaliserte at vi hører sammen, vi mennesker:



- I belong to you

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits