hits

Mtte beste mann vinne...?

For noen r siden ble det skrevet i en avis jeg leste at Norges nasjonalord var ordet "dugnad". Begrunnelsen var omfanget av frivillig arbeid som arrangering av loppemarked, oppussing av barnehager, rydding i gata, besksvenner og foreldreinnsats i idrett og korps for nevne noe. Det m vel kunne g an si at dugnadsnden levde i beste velgende under krigen og i oppbyggingen av Norge etter krigen og i mange r etter det.

Kan hende begynner jeg bli gammel bde i kropp og sinn som tenker med glede p gamle dager, men akkurat nr det gjelder dugnadsnden, lurer jeg p om det ikke var litt bedre fr.  Det finnes selvsagt hederlige unntak. Jeg har spesielt lyst til nevne alle landets sanitetskvinner og Fransiskushjelpens Familiehjelperen. Det finnes fremdeles mange mennesker som gjr en innsats for andre p dugnad. Takk for det.

Men det fles likevel som avstanden til dugnadsarbeid og fellesskap er blitt veldig stor mange steder nr det selv innen barnefotball handler mer om den enkeltes utvikling for bli best mulig enn det handler om i fellesskap legge til rette for at talenter kan f utvikle seg i lek og lagspill med kamerater og venninner.

P Tv2.no kunne vi for noen dager siden lese beretninger om 13-rige forballspillere med personlig trener. Vi snakker ikke lenger om mdre og fedre som bruker ettermiddagene sammen med barna sine fordi det er viktig som forelder vre engasjert i egne barn og barn i nabolaget for at de skal ha det moro p fritida. Nei, det handler om foreldre som betaler et menneske for ha som jobb gjre deres barn best mulig i fotball. Det bygges ikke lagspill og vennskap. Tvert i mot er det private ambisjoner som prioriteres.

Nr enkeltforeldres ambisjonsniv p avkommets vegne nr et slikt niv, er det etter min mening ikke bra. For det frste er det slett ikke sikkert at det er bra for det ene barnet som da har skyhye forventninger leve opp til. For det andre er det ikke bra for nasjonen Norge hvis vil skal innskrenke grunnlaget for finne gode fotballspillere til den gruppen som har penger. Alle de andre barna settes p sidelinja allerede fr noen har rukket finne ut hvor talentene er.

"Eliteidrett" blir ikke lenger toppidrett, men idrett for den konomiske eliten.

Hvem er tjent med det?

Mange idretter er s dyre med tanke p utstyr at mange barn ikke kan tenke p drive med dem engang p grunn av konomi - slalom og langrenn koster titusener hver eneste r, men fotballen har vrt for alle som har lyst. Noen hundrelapper i baneavgift, ja, men pappa- og mammatrenere, en ball og interesse har holdt for de fleste - lenge.

Mange har vel ogs rett og slett hatt glede av spille fotball i ballbingen p skolen p kveldstid uten voksentilsyn.

Studier har dessuten vist at belnning av barnelek i neste omgang nedsetter gleden over leken. For tidlig styring av idrettslek gir bekymring for at barna blir tidlig lei. For tidlig topping av lag gjr at man mister "late bloomers".

Det er ingen som har bedt meg om rd, men jeg har en sterk trang til p komme med noen likevel:

1) La barna leke lengst mulig.

2) Lag ikke undvendige skiller mellom barn fra rike familier og barn fra mindre bemidlede familier. Skillene er store nok som de er.

Personlige trenere til 13-ringer gjr ikke ndvendigvis at beste mann vinner. Bare at fattigste mann taper.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar