Kjærlighet er ikke nok

Jeg vet ikke hvor mange amerikanske filmer som har en lykkelig slutt fordi det går opp for hovedpersonene at de elsker hverandre. Det er mange. Og med en slik erkjennelse er utfordringene slutt og hindringene overvunnet.

"Kjærligheten overvinner alt", sies det, eller "størst av alt er kjærligheten".

I Harry Potterbøkene framstilles Harrys gjentatte overlevelse av farlige situasjoner og evne til å overvinne ondskap som et resultat av hans mors store kjærlighet til sin sønn. Kjærlighet foklares altså som som en magisk kraft som er sterkere enn alt.

Det finnes mange definisjoner av hva kjærlighet er. Kjærlighet som en følelse er én, og kanskje den mest vanlige. Det er lett å tenke på kjærlighet som en følelse som et menneske har for et annet.

Kjærlighet i betydningen følelse er etter min mening overvurdert. Følelser er flyktige. De kommer og går. Følelser er nettopp følelser, og ikke til å stole på. Følelser oppstår inni hodet og kroppen vår. Følelser kan gode, fæle, slitsomme eller deilige. Men å føle noe forandrer ingenting utenfor eget hode og egen kropp. Følelser gjør ingenting.

Følelsen kjærlighet kan være god å oppleve.  Den kan oppleves som en indre tilfredshet, som en varme i brystet eller som en berusende lykkeopplevelse.  Følelsen kan oppstå ved å se inn i  øynene på en nyfødt og etterlengtet baby eller når to mennesker gir hverandre sitt ja med familie og venner tilstede. Men følelsen kjærlighet kan også kjennes som en smerte eller som en bør som må bæres. Å elske noen som har gjort noe galt er ikke enkelt.  Å være mor til en sønn i fengsel, eller å elske noen som behandler deg dårlig er vondt. Kjærlighet som ikke gjengjeldes er også smertefullt.

Men tilbake til den gode følelsen av kjærlighet: Når de amerikanske filmene får en lykkelig slutt fordi noen elsker hverandre, er det fordi det ligger en antakelse under at mennesker som elsker hverandre også vil gjøre det som er nødvendig for at den andre skal ha det bra, eller nærmere bestemt at kjærlighet automatisk medfører handling.

Sånn er det etter min mening ikke. Det er langt ifra noen automatisk sammenheng mellom å føle kjærlighet for noen inni seg og en lykkelig fortsettelse.

Et forhold til et annet menneske krever så uendelig mye mer enn en god følelse inni seg. Å kjenne kjærlighet til noen kan selvfølgelig være et godt utgangspunkt og en god motivasjon for å gjøre det som trengs for at en god relasjon kan utvikles.

Men det trengs handling.

Kjærlighet til et barn gir ikke gode oppvekstvilkår. Handling i form av aktiv tilstedeværelse, beinhard prioritering i hverdagen og å alltid sette barnets behov foran sine egne må til. I tillegg trengs evnen til å tilføre barnet nødvendig stimulering, beskyttelse og trygghet. Kjærlighet som følelse er i seg selv ikke nok.

Å føle det vi kan kalle romantisk kjærlighet for et annet menneske er heller ikke annet enn et potensiale for godt. For at relasjoner til andre skal vare, trengs store doser av vilje og forpliktelse. Begreper som plikt er ikke spesielt moderne. "Gjør det som er riktig for deg" sies det til venninner som strever. "Du fortjener å ha det godt". Plikt er kjedelig, traust og tungt. Kjærlighet, forelskelse og gode følelser er mye morsommere å snakke om.

Men skal kjærlighet bli en kraft å regne med, må følelsen blandes og følges opp med forpliktelse og vilje.

Hverdager  i familielivet kan ikke bygges på lyst og glede alene. Eller følelser. Relasjoner kan kun overleve dersom gode følelser er godt  forankret i vilje og forpliktelse.

Men verken følelser, plikt eller vilje betyr noe som helst dersom ikke intensjonene etterfølges av handling. Ord er en form for handlinger. Vil du at noen skal vite at du bryr deg om dem må du du si det. Enda sterkere enn ord er de fysiske handlingene.  Det behøver ikke å være "grand gestures" som å reise jorden rundt med en blomsterbukett. Kjærlighet i praksis kan være de små hverdagslige handlingene som du vet den du er glad i setter pris på.

Handlinger er kjærlighetens språk.



 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits