Bytt ut valgflesk med skolemat

I Norge lever vi i verdens lykkeligste land. Vi har høy levestandard, høy forventet levealder og i stor utstrekning gratis skole og utdanning. Samfunnet er bygget på demokratiske prinsipper. Helsehjelp er lett tilgjengelig for den som blir syk, og NAV får nesten halve statsbudsjettet. For å nevne noe.

Selv om vi sammenliknet med mange andre land og samfunn har lite å klage på, betyr ikke det at vi skal lene oss tilbake og være selvtilfredse med dagens tilstand.

Som jeg har skrevet her på bloggen tidligere, er det mange barn og unge som ikke har det så bra. Barn og unges oppvekst er prisgitt de voksne, både foreldrene sine, men også de voksne som tar avgjørelse i samfunnet. 

Mange barn i Norge vokser opp i familier med svært dårlig økonomi. Det finnes fattige familier også her i vårt land. Det hjelper lite at barna lærer i mat og helse på skolen at variert kosthold er viktig dersom omsorgspersonene ikke har råd til å kjøpe nødvendige råvarer eller tid til å lage maten. I familier som lever i krise på grunn av dårlig økonomi, alvorlig sykdom, vold eller rus har neppe hjemmelagd brokkolipurré så høyt på pioriteringslista. Noe som er svært forståelig.

Folkehelseinstituttets rapport for noen år tilbake om fedme blant norske ungdommer viste at mødres utdanningsnivå var den faktoren som hadde størst betydning for vekt hos barn og unge. Kunnskap om ernæring er nødvendig for å gi barn det de trenger. Hvis du har dårlig råd og manglende kunnskap om ernæring er det lett å forstå at en cheeseburger fra MacDonalds til ti kroner framstår som et godt lunsjalternativ.

Vi kan selvsagt klage på mødrene og be dem skjerpe seg, men vi kan også tenke oss at foreldre gjør så godt de kan, og at vi som samfunn kan bidra litt mer.

Satt på spissen er det altså slik at barn risikerer å få forhøyet risiko for livsstilssykdommer på grunn av foreldrenes livssituasjon.

Det er mye som tyder på at både næringsrik og sammensatt frokost og lunsj i tillegg til å være bra for helsa er bra og nødvendig for konsentrasjon og læring. Og omvendt ? at mat som er fett- og sukkerrik ikke gir barn det nødvendige grunnlaget for å ha utbytte av en dag på skolen.

I tillegg til dårligere helse, får også barn fra familier med lav inntekt og lav utdanning dårligere utbytte av skolen.

Det er slik onde sirkler oppstår.

I tillegg har jeg hørt om enda et bekymringsfullt fenomen som kanskje kan sies å være knyttet opp mot et prestasjonssamfunn hvor vellykkethet sees på som viktig.

Familier med travle dager kan streve med å få dagene til å gå opp. Kanskje matpakkene ikke blir så spennende. Kanskje blir det en brødskive med leverpostei og en med ost. Helt grei mat, men ikke så spennende å vise fram i klasser hvor halvparten har etasjebokser med salat og kylling og ferske bønnspirer som au pairen har laget. Noen barn og unge kaster matpakka på vei til skolen fordi det er bedre å gå sulten enn å møte himlende blikk fog i verste fall mobbing fra medelever.

Vi kan gjerne si at det er håpløst at det er slik, og at barn burde sette pris på den maten de får med seg hjemmefra, men det er ikke sikkert det hjelper med moralisering.

Jeg har til gode å høre en politiker si at mat er uviktig og at barn gjerne kan gå sultne på skolen. Ingen vil jo si det. Forhåpentligvis er det heller ingen som mener det.

Men hvorfor i all verden er det ikke mulig å få en politikk som prioriterer det enkle og i folkehelsesammenheng billige tiltaket skolematordning?

 

I Sverige har de hatt det i årevis.

I noen kommuner i Norge stiller Sanitetskvinnene med matservering på skolen.

Det er gjennomført prosjekter på ulike skoler i Norge med godt resultat.

Det kan se ut som det rett og slett er bra for barn å få sunn mat hver dag på skolen. Er man mett på sunn mat, er heller ikke behovet så stort for å fylle på med brus og godteri.

Helsa blir bedre. Læringsutbyttet blir bedre.

 

Skal vi stoppe at uhelse går i arv, og at sosiale forskjeller opprettholdes må vi bidra.

Onde sirkler må brytes.

Barn må få så like muligheter som mulig. Ansvaret kan ikke ligge på enkeltforeldre alene. Samfunnet må bidra.

 

Sunn mat til alle barn hver dag er et godt sted å starte.

 

Min stemme ved Stortingsvalget til høsten går til det partiet som lover på tro og ære å innføre gratis skolemåltider til alle barn i grunnskolen i Norge.




 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits