hits

mars 2017

Mtte beste mann vinne...?

For noen r siden ble det skrevet i en avis jeg leste at Norges nasjonalord var ordet "dugnad". Begrunnelsen var omfanget av frivillig arbeid som arrangering av loppemarked, oppussing av barnehager, rydding i gata, besksvenner og foreldreinnsats i idrett og korps for nevne noe. Det m vel kunne g an si at dugnadsnden levde i beste velgende under krigen og i oppbyggingen av Norge etter krigen og i mange r etter det.

Kan hende begynner jeg bli gammel bde i kropp og sinn som tenker med glede p gamle dager, men akkurat nr det gjelder dugnadsnden, lurer jeg p om det ikke var litt bedre fr.  Det finnes selvsagt hederlige unntak. Jeg har spesielt lyst til nevne alle landets sanitetskvinner og Fransiskushjelpens Familiehjelperen. Det finnes fremdeles mange mennesker som gjr en innsats for andre p dugnad. Takk for det.

Men det fles likevel som avstanden til dugnadsarbeid og fellesskap er blitt veldig stor mange steder nr det selv innen barnefotball handler mer om den enkeltes utvikling for bli best mulig enn det handler om i fellesskap legge til rette for at talenter kan f utvikle seg i lek og lagspill med kamerater og venninner.

P Tv2.no kunne vi for noen dager siden lese beretninger om 13-rige forballspillere med personlig trener. Vi snakker ikke lenger om mdre og fedre som bruker ettermiddagene sammen med barna sine fordi det er viktig som forelder vre engasjert i egne barn og barn i nabolaget for at de skal ha det moro p fritida. Nei, det handler om foreldre som betaler et menneske for ha som jobb gjre deres barn best mulig i fotball. Det bygges ikke lagspill og vennskap. Tvert i mot er det private ambisjoner som prioriteres.

Nr enkeltforeldres ambisjonsniv p avkommets vegne nr et slikt niv, er det etter min mening ikke bra. For det frste er det slett ikke sikkert at det er bra for det ene barnet som da har skyhye forventninger leve opp til. For det andre er det ikke bra for nasjonen Norge hvis vil skal innskrenke grunnlaget for finne gode fotballspillere til den gruppen som har penger. Alle de andre barna settes p sidelinja allerede fr noen har rukket finne ut hvor talentene er.

"Eliteidrett" blir ikke lenger toppidrett, men idrett for den konomiske eliten.

Hvem er tjent med det?

Mange idretter er s dyre med tanke p utstyr at mange barn ikke kan tenke p drive med dem engang p grunn av konomi - slalom og langrenn koster titusener hver eneste r, men fotballen har vrt for alle som har lyst. Noen hundrelapper i baneavgift, ja, men pappa- og mammatrenere, en ball og interesse har holdt for de fleste - lenge.

Mange har vel ogs rett og slett hatt glede av spille fotball i ballbingen p skolen p kveldstid uten voksentilsyn.

Studier har dessuten vist at belnning av barnelek i neste omgang nedsetter gleden over leken. For tidlig styring av idrettslek gir bekymring for at barna blir tidlig lei. For tidlig topping av lag gjr at man mister "late bloomers".

Det er ingen som har bedt meg om rd, men jeg har en sterk trang til p komme med noen likevel:

1) La barna leke lengst mulig.

2) Lag ikke undvendige skiller mellom barn fra rike familier og barn fra mindre bemidlede familier. Skillene er store nok som de er.

Personlige trenere til 13-ringer gjr ikke ndvendigvis at beste mann vinner. Bare at fattigste mann taper.



 

Hva har du som jeg kan f?

Fordi utsagnet kommer fra en liten jente, er det lett trekke p smilebndet uansett om utsagnet oppfattes som sjarmerende freidig eller noks frekt. 

Hvis det var en voksen som hadde sagt noe liknende, ville det nok sannsynligvis blitt mottatt med heving av yenbryn eller utveksling av blikk med noen i forferdelsen over at noen kan si noe snt. Snt sier man bare ikke.  be om noe fra andre, eller som i dette tilfellet, nrmest direkte forlange noe, oppfattes vanligvisvis  som ganske uhrt.

Her er det noen som er ute eller berike seg p andres bekostning eller utnytte noen til egen vinning.

Kanskje er det det. Eller kanskje ikke.

utnytte andre eller berike seg p noens bekostning er ikke noe jeg vil anbefale. Jeg tror derimot at det nske seg noe fra andre, trenge noe fra noen eller be om noe fra andre ikke er s dumt. De fleste av oss gjr det alt for lite.

I vrt samfunn er det klare seg selv noe vi blir oppdratt til fra vi er ganske sm. Det er viktig st p egne ben, sier vi. Selvforsynthet sees p som et gode.  Det oppfattes som en styrke ikke trenge noen.

trenge noe fra andre oppfattes fort som et tegn p svakhet.

Min pstand er at det er helt motsatt.

Det innrmme at man ikke klarer seg alene eller det be om noe fra noen ? det er et uttrykk for styrke.

Det er p mange mter mer krevende trenge noe fra andre enn klare seg selv. Klarer man seg selv, har man full kontroll. pner man opp for trenge noen, stiller man seg i en posisjon hvor man er srbar. Det skal stor styrke til stille seg seg i en posisjon hvor man gir andre makt til avvise ? eller til gi. Responsen kan man ikke vite p forhnd.

Ved be om hjelp gjr man det samtidig lettere for andre be om hjelp.                                                                                                                                     Jeg mener faktisk at hvis du kjenner noen du vet trenger hjelp, men som er redd for be om det, kan du be den personen om en liten tjeneste frst. Det behver ikke vre noe stort, men ved vise at det er lov be om hjelp vil det vre lettere for den andre gjre det - etter frst ha ftt lov til vre hjelperen.

Der er stort sett godt vre nsket, godt vre en som andre kan trenge hjelp fra. De fleste mennesker vil gjerne bidra med det de kan hvis de blir spurt.

Ved trenge noe fra noen gir man ogs den andre muligheten til bli betydningsfull.

Jeg arbeider en del med mennesker i sykdom eller krise og deres prrende. Mitt klare rd er: be om hjelp. Men be gjerne s konkret som mulig. Hvis du har vondt i et ben, s spr naboen om hen kan klippe gresset for deg. Hvis naboen vet at du har det slitsomt, men ikke vet helt hva hen skal gjre, kan det vre fint f en konkret oppgave.

Andre ganger kan det vre rd man trenger, eller kompetanse man ikke har selv.

Jeg oppfordrer alle til ikke klare seg selv, og til trenge andre. Det er hver sin gang ha behov og det er hver sin gang vre i posisjon til dekke dem.

Det vil komme en tid hvor man trenger sttte og det vil komme et tid hvor man kan gi sttte. Min pstand er at vi fr et varmere samfunn hvis vi trenger hverandre.

trenge noen er modig. Ved be om noen fra noen gir man den andre makt til gjre godt eller gjre vondt. De fleste vil godt.

Trenger jeg deg, lar jeg deg bli en viktig person i livet mitt. Det er betydningsfullt f vre viktig i noens liv.

Da jeg var i India i januar i r tilbrakte jeg noen dager p et ashram. Det frste velsen i gruppen var hilse p hverandre og skape tilhrighet mellom medlemmene. Alle gikk rundt og sa navnet sitt til hverandre, med en tilfyelse som signaliserte at vi hrer sammen, vi mennesker:



- I belong to you