hits

mai 2017

Til barnets beste?

De siste fem rene har jeg arbeidet mye med barn som er prrende.

Nr det skjer noe med foreldre, pvirker det barna. Foreldre kan bli syke, eller de kan bli utsatt for en ulykke for eksempel. Eller de kan drikke for mye eller for ofte. Noen foreldre gjr kriminelle handlinger og havner i fengsel. Alt pvirker familien og barna. Ganske mange barn opplever ogs hvert r at foreldrene deres av ulike rsaker ikke vl fortsette vre foreldre sammen lenger, men hver for seg. "Samlivsbrudd" kalles det. "Familiebrudd" burde de kanskje hete, for det er ikke bare de to som lever sammen som opplever bruddet.

De fleste familier finner gode lsninger p utfordrende situasjoner. Mange foreldre snakker heldigvis godt bde med hverandre og med barna sine.

I helseveneset har det ogs vrt snn siden 2010 at helsepersonell som behandler en syk voksen skal finne ut om den syke har omsorg for barn under atten r. Hvis den syke voksne har barn, skal helsevesenet finne ut om barnet har en god omsorgssituasjon nr forelderen er syk samt passe p at barnet fr informasjon om sykdommen og behandlingen.  Myndighetene har opprettet en egen organisasjon som skal hjelpe og sttte helseforetakene og kommunene i arbeidet med se, hre og inkludere barn som er prrende. www.barnsbeste.no er nettstedet deres.

Det finnes ogs personer som arbeider for at barn med foreldre i fengsel skal f informasjon og involveres p en god mte i den nye og uvante situasjonen. Noen fengsler driver slikt arbeid selv, samt at det finnes en organisasjon som heter For fangers prrende som jobber utrettelig for at barn som har foreldre i fengsel skal tas godt vare p. Informasjon om dem finner du p www.ffp.no

Barn som vokser opp med foreldre som misbruker rusmidler kan ha det strevsomt p mange mter. Noen med slik egenerfaring har startet BAR ? barn av rusmisbrukere, en organisasjon som arbeider for at barn skal sees, hres og tas p alvor, og at barn som lever i slike familier skal ha noen snakke med. Jeg er s heldig f sitte i styret i BAR. Hvis noen som leser dette skulle ha lyst eller behov for kontakt med dem, finnes de p www.barweb.no

Nr det gjelder de familiene som har det strevsomt, er det mulig f sttte bde p familievernkontor og hos barnevernet dersom det skulle bli vanskelig finne ut av ting. Barnas stasjon www.barnasstasjon.no kan vre et fint sted ske hjelp, sttte og fellesskap i en vanskelig situasjon.

Jeg er glad for at det finnes mange som vil sttte familier og barn. Jeg vil ogs nevne at alle barn eller alle som er bekymret for barn kan ringe Barn og unges alarmtelefon p 116 111 hvis de trenger noen snakke med.

Men til tross for alt det gode arbeidet som gjres, er jeg bekymret.

Akkurat n er det en gruppe barn jeg er spesielt bekymret for. Det er de barna som opplever familiebrudd hvor foreldrene ikke klarer finne ut av hvor barna skal bo ved snakke sammen. Noen klarer det ved f hjelp til mekling. Men andre klarer ikke bli enige da heller. Domstolene m da ta inn saken til behandling og forske bidra til finne en lsning. Det m vre slitsomt vre barn i en snn situasjon. Etter det jeg har lest, er det ikke avgjrende akkurat hvordan tiden mellom foreldrene fordeles nr det gjelder hvordan barnet har det, men samarbeidet mellom foreldrene m helst vre bra. Jeg kan ikke nok om disse tingene til komme med noen skrsikre pstander her, men synes ha lest en del som sier noe i den retningen.

Uansett - den gruppen barn som jeg er alvorlig bekymret for en en undergruppe av denne gruppen igjen. Jeg har nemlig lrt noe nytt de siste ukene om lovverket som er ment beskytte barn.

Jeg m forklare noe juridiske begreper frst: Bostedsforelder er den forelderen som barnet har fast bosted hos. Samvrsforelder er den forelderen barnet ikke har fast bosted hos, men som barnet er hos innimellom - ofte eller sjelden.

Etter en barnefordelingssak i retten eller etter annen avtale kan foreldrene ha slike roller i omsorgen for barnet sitt. Det kan fungere bra. Men s kan det dukke opp noen utfordringer i noen tilfeller.

La oss si at et barn bor hos bostedsforelder og er annenhver helg og hver onsdag hos samvrsforelder. Foreldrene har gtt fra hverandre fordi den ene slo den andre. Men det er det ingen som vet, for det er ganske flt mtte innrmme at man har valgt er partner som viser seg vre voldelig. Det vil si, politiet vet det, for den ene forelderen anmeldte den andre til politiet for vold. Det er opprettet straffesak.

Plutselig en dag  kommer barnet hjem etter besk hos samvrforelder og forteller at barnet ogs har blitt sltt. Det skjer dessverre av og til. Barnet er veldig lei seg og vil ikke p besk til samvrsforelder igjen. Bostedsforelder ringer barnevernet og ber om hjelp.

Barnevernet sier selvflgelig at det er forferdelig at barnet er blitt sltt, og oppfordrer bostedsforelder til ikke sende barnet sitt til et sted hvor det blir sltt. S bostedsforelder gjr ikke det. Men da blir samvrsforelder sint og klager p at bostedsforelder nekter samvr. Det blir bter av snt. I tillegg blir samvrsforelder s sint at samvrsforelder sker om bli bostedsforelder.

Dermed sitter bostedsforelder i klemma. Barnevernet kan frata bostedsforelder omsorgen for barnet etter barnevernloven hvis bostedsforelder sender barnet til et sted hvor det blir utsatt for vold. Det vil vre en form for omsorgssvikt. Barnevernet har ikke myndighet til gripe inn i barnefordeling eller overfor samvrsforeldre.

Men hvis bostedsforelder nekter sende barnet sitt til den voldelige samvrsforelderen blir det bter og etter hvert ny rettssak etter barneloven.

Samtidig som samvrforelder etterforskes etter straffeloven.

Med forbehold om at jeg har forsttt det rett.

Midt oppi denne kompliserte rettssituasjonen sitter det er barn som er redd for bli sltt og en forelder som er redd for gjre feil.

Vold er alvorlig. Det er skadelig bde for kropp og sinn blir utsatt for vold, spesielt fra en voksen man burde kunne stole p og vre trygg hos. 

 

Vi har FNs barnekonvensjon artikkel 3 som sier at alle avgjrelser tatt av offentlige myndigheter skal vre til barnets beste. Det er ikke til barnets beste at straffeloven, barneloven og barnevernloven ikke kan sees p samtidig, eller at offentlige myndigheter ikke kan samarbeide p tvers av vesener.

Jeg hper at vi tar barnets beste p alvor framover. Min mening er at barn br f egne rettigheter i mye strre grad enn de har idag.

Barn og unges oppvekstvilkr er det viktigste av alt.